Avdekke et eventuelt problem



En samtale om bruk av rusmidler kan avdekke hva slags bruksmønster personen faktisk har. Mange blir overrasket når de blir klar over sin egen bruk og hvordan dette defineres ut fra risikofylt bruk, skadelig bruk og avhengighet. 


Motivere for endring



Gjennom samtalen vil rådgiveren ha større mulighet til å hjelpe personen med å undersøke positive og negative sider ved dagens situasjon og tilsvarende ved en endring. Ved å stimulere personen selv til å komme med ønsker, behov og grunner for å gjøre en forandring, vil personen lettere kunne utvikle motivasjon for endring.

Gi grunnlag for å velge veien videre



Gjennom samtalen kan det avdekkes hvor alvorlig problemet er, hvor klar personen er for endring og hva slags tiltak som kan være fornuftige å igangsette. For noen kan èn samtale være nok. Det å øke bevissthet om egen situasjon gjør at personen selv kan endre sitt bruksmønster uten videre bistand.


For andre kan det være behov for å følge opp med flere samtaler slik at personen gradvis kan utvikle motivasjon for endring.   

 

For noen vil det bli avdekket rusproblemer som er av en slik karakter at det vil være nødvendig å henvise videre til annen oppfølging/behandling.

Helst alle



Det er vanskelig å vite hvem som har en risikofylt bruk av rusmidler. Det er heller ingen helt klare grenser for når vi beveger oss mellom lavt forbruk og risikofylt bruk. Ofte skjer det ingen plutselig endring, men det utvikler seg gjerne over tid hvor forbruket etter hvert blir økende. 

 

Slik sett bør vi snakke med flest mulig. Dersom vi venner oss til å spørre oftere, kan vi hjelpe flere enn vi ellers ville ha gjort. Det er det mye å vinne på å oppdage problemet tidlig. 

Det er likevel noen grupper som er spesielt viktig å spørre



Mennesker i endrings- og overgangsfaser kan generelt sett være sårbare for å kunne utvikle et rusproblem. Det kan for eksempel være mennesker som går gjennom et samlivsbrudd, ungdom som skifter skolemiljø og/eller som opplever at skolemiljøet er dårlig eller barn som vokser opp med rusmisbrukende og/eller psykisk syke omsorgspersoner. Arbeidsløshet, dårlig økonomi, kriminalitet og psykiske problemer kan også være faktorer som øker risikoen for å utvikle rusproblemer. 

 

I møte med personer i risikogrupper er det viktig å ha ekstra fokus på rusmiddelbruk, derfor er det god grunn til å ta opp temaet.

Personer med psykiske problemer/lidelser



Ulike studier viser at blant personer med psykiske problemer/lidelser er det en høyere forekomst av rusproblemer, enn i befolkningen uten psykiske lidelser. Jo mer alvorlig psykisk lidelse, desto høyere er andelen med rusproblemer.

 

De vanligste kombinasjonene med rusproblemer er i nevnte rekkefølge: bipolar lidelse, schizofreni, angst og depresjon. 

 

Rusproblemer forverrer ofte de psykiske problemene, og det er derfor viktig at begge problemene utredes og behandles samtidig. Ved å spørre om bruk av rusmidler kan personen få anledning til å snakke om sitt rusproblem, og ikke minst få behandling for begge problemene. Integrert behandling viser seg å gi gode behandlingsresultat

 

(Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse. Helsedirektoratet 2011).

Personer med somatiske problemer/lidelser



Alkohol kan medføre betydelig risiko eller skade for den enkelte. Det kan skje ved et høyt daglig alkoholforbruk og/eller gjentatte episoder med beruselse. Undersøkelser viser at alkohol er knyttet til mer enn 60 forskjellige medisinske tilstander (www.sst.dk/Nyhedscenter/nyheder/2010/alkoholUdmelding.aspx).

 

I tillegg til den totale mengden som drikkes, viser det seg at drikkemønsteret, spesielt uregelmessig høyt alkoholinntak, er medvirkende til helseplager. I perioden 1999 til 2008 økte antallet sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte diagnoser med hele 44 %.

(Nordic studies on Alcohol and Drug, Vol. 27. 2010). 

 

Forskning viser at det å be pasienter om ikke å drikke alkohol 3 til 4 uker før operasjon, vil bidra til å redusere komplikasjoner, gi raskere helingsprosess og kortere liggetid (www.clinicalhealthpromotion.dk/). 

Gravide



Inntak av alkohol, illegale rusmidler, nikotin og-/eller medikamenter kan føre til skade på fosteret. Derfor bør alle gravide spørres om blant annet bruk av rusmidler så tidlig som mulig i svangerskapet. Dette for å kunne gi den gravide riktig hjelp og oppfølging videre på et tidlig tidspunkt. IS-1179 – nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen, 2005. helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-...

 

Alkohol
Flere undersøkelser viser at det har vært en jevn økning i unge menneskers bruk av alkohol. Den største økningen har vært blant de unge i fertil alder. De drikker oftere enn tidligere og inntar større alkoholkonsum når de drikker. SIRUS rapport 8/2007. Lund, Skretting og Lund. Rusmiddelmisbruk blant unge voksne, 21-30 år. Denne aldersgruppen er også de som forbereder seg på å bli foreldre for første gang, og de har ofte etablert et fast drikkemønster. Høyt forbruk av alkohol harmoniserer dårlig med svangerskap og den kommende foreldrerollen.

 

I de senere årene har det blitt publisert mange artikler som beskriver alkoholens negative virkninger på fosteret. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Hjernen er spesielt sårbar, fordi den utvikler seg gjennom hele svangerskapet. Ut fra den kunnskapen som nå foreligger finnes det ingen sikker nedre grense for alkoholinntak i svangerskapet. Myndighetene anbefaler dermed nulltoleranse når det gjelder bruk av alkohol under graviditet.

 

Forskning viser at mange norske kvinner ikke legger om alkoholvanene før de får bekreftet graviditet, mens 40 % fortsetter å drikke noe i svangerskapet. For å hindre at fosteret utsettes for alkohol i det hele tatt, bør kvinnen informeres om at hun ikke bør drikke fra det tidspunktet hun og partner planlegger graviditet. For å gjennomføre et alkoholfritt svangerskap og sikre at fosteret ikke blir utsatt for alkohol, er det viktig å ta opp spørsmålet alkoholbruk (gjerne med partneren også) ved første konsultasjon hos jordmor eller lege. En gravid kvinne som allerede har drukket, bør få informasjon om at hver dag uten alkohol teller.

 

Føtalt alkoholsyndrom (FAS)

I en del tilfeller kan det være vanskelig å avdekke om barnet er skadet og det kan lang tid før en alkoholrelatert skade eller syndrom (FAS) blir diagnostisert. Beregninger viser at mellom ett av 1000 og ett av 100 barn kan ha små eller store alkoholskader. Ut fra norske forhold vil det tilsi at 60-600 barn berøres hvert år. Anslaget på 600 barn, inkluderer også barn med mindre skader. www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=...

 

Du kan lese mer om føtalt alkoholskade/syndrom – Tidsskrift for Den norske legeforening: http://tidsskriftet.no/article/1147680

 

Du finner også filmer med eksperter som snakker om alkohol og graviditet, fosterskader på: helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Graviditet-og-alkohol---3-filmer.aspx

 

Illegale rusmidler

Gravide som bruker illegale rusmidler i svangerskapet trenger tett og tverrfaglig oppfølging. De kan også ha behov for spesialkompetanse.

 

Hasj/Cannabis

Stoffet lagres lenge i kroppen. Det påvirker den gravide hormonelt. Bruk av cannabis under svangerskapet kan føre til: tidlig fødsel, veksthemninger. De har også blitt rapportert om skader i sentralnervesystemet, som kan gi utslag i konsentrasjons- og lærervansker.

 

Kokain og amfetamin

Gravide kvinner som bruker amfetamin kan ha økt risiko for spontantabort, tidlig fødsel og fosterdød. Nedsatt blodtilførsel til morkake og navlestrengen. Det kan føre til mangel på surstoff og næring til fosteret. Det vil kunne føre til økt risiko for hjerneblødning og misdannelser hos fosteret.

 

Heroin/Opiater

Dersom den gravide bruker heroin vil fosteret utsettes for surstoffmangel på grunn av abstinenstilstander. Det kan føre til økt risiko for hjerneskade og fosterdød. Barn født av heroinbrukende mødre har ofte neonatalt abstinenssyndrom (NAS) og reguleringsvansker. Det kan være økt risiko for sirkulasjonssvikt i morkaken, noe som kan føre til spontantabort og tidlig fødsel. Alle opiater kan gi forannevnte følgetilstander, også Metadon og Buprenorfin (Subutex). En forventer at det vil bli født mellom 30 og 60 barn årlig i Norge som har vært eksponert for Metadon eller Buprenorfin i fosterlivet.

 

Rapport IS-1876. Nasjonale retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, 2011. www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-retningslinje-for-gravi..

 

Rapport IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-ret...

 

Benzodiazepiner

Preparater som Vival, Stesolid, Sobril og Rivotril kan skade fosteret, spesielt hvis preparatet brukes over tid og i kombinasjon med andre rusmidler. Stoffet går over i morkaken og samles i fettvevet hos fosteret. Stoffet vil brytes ned langsomt. Benzodiazepiner kan føre til hemmet fostervekst, skade sentralnervesystemet. Det er også rapportert misdannelse som leppe-/og ganespalte, i urinveier og lunger. En ser også at barnet kan bli svært slapt etter fødselen (Floppy Infant Syndrom).

 

www.borgestadklinikken.no/sider/tekst.asp?...