Læringssafari

Rusmiddelbruks pyramiden

 

 

Pyramide

Klikk på pyramiden for å lære mer

Ved å klikke deg inn i pyramiden vil du finne kriterier og definisjoner for risikofylt bruk, skadelig bruk/misbruk og avhengighet av rusmidler.

 

Close
Hvordan er det å være avhengig av rusmidler?

Avhengighet

Dette er hvordan de to mest brukte diagnosesystemene i verden definerer begrepet: ”Avhengighet” (ICD 10 er det offisielle systemet som brukes i Norge).

 

  • ICD-10: Avhengighetssyndrom (World Health Organization 2000):

  • ”Et knippe av fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener, som medfører at bruk av et stoff eller en gruppe stoffer får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer atferd som tidligere hadde større verdi. Et sentralt karakteristisk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen til å innta psykoaktive medikamenter, stoff, alkohol eller tobakk”.

  • Minst tre av følgende kriterier skal opptre samtidig i minst en måned eller gjentagende ganger innenfor ett år:
  • 1) Sterkt lyst, tvang, sug (engelsk: ”craving”)
    2) Kontrollvansker med hensyn til innledning, avslutning og mengde
    3) Fysiologiske abstinensreaksjoner eller bruk av rusmidler for å unngå abstinenser
    4) Toleranseutvikling. Behov for økte doser
    5) Andre aktiviteter får redusert betydning
    6) Fortsatt bruk til tross for kjennskap til skadevirkninger

     

    DSM-IV: Rusmiddelavhengighet (American Psychiatric Association 1994):

    Et mistilpasset mønster av rusbruk som fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt, som viser seg ved tre eller flere av følgende kriterier, og som har forekommet på et tidspunkt i løpet av samme tolv måneders periode:


    1) Toleranseutvikling. Behov for økte doser

    2) Fysiologiske abstinensreaksjoner eller bruk av rusmidler for å unngå abstinenser

    3) Rusmiddelet tas ofte i større mengder eller over lengre perioder enn det som var meningen

    4) Det er et vedvarende ønske om, eller mislykkede forsøk på, å begrense eller kontrollere rusbruken

    5) Mye tid brukes på nødvendige aktiviteter for å skaffe seg rusmiddelet, bruke rusmiddelet eller komme seg etter virkningen av det

    6) Viktige sosiale, arbeids -eller fritidsaktiviteter gis opp eller blir redusert på grunn av rusbruken

Skadelig bruk/misbruk:

Dette er hvordan de to mest brukte diagnosesystemene i verden definerer begrepet: ”Skadelig bruk/misbruk” (ICD 10 er det offisielle systemet som brukes i Norge).

 

  • ICD-10: Skadelig bruk (World Health Organization 2000):

  • ”Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (som i tilfeller av hepatitt som følge av egenadministrerte injeksjoner av psykoaktive stoffer), eller psykisk (f. eks. episoder med depressiv lidelse etter betydelig alkoholkonsum) (skal ikke brukes hvis kriterier for avhengighetssyndrom er til stede)”

    Diagnosen krever at den aktuelle skaden er påført brukerens psykiske eller somatiske helse.

    Skadelige bruksmønstre blir ofte kritisert av andre, og er forbundet med uheldige sosiale konsekvenser av ulik art. At et bruksmønster eller en spesifikk substans blir mislikt av en annen person eller av den rådende kultur, eller kan ha fått negative sosiale konsekvenser som arrestasjon eller ekteskapsproblemer, er ikke i seg selv tegn på skadelig bruk.

  • DSM-IV: Rusmiddelmisbruk (American Psychiatric Association 1994):

Et mønster av rusbruk som fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt, og som viser seg ved ett (eller flere) av følgende kriterier i løpet av en tolv måneders periode:


1) Gjentatt bruk av rusmidler som fører til at personen ikke oppfyller viktige rolleforpliktelser på arbeid, i utdanning eller i hjemmet

2) Gjentatt bruk av rusmidler i situasjoner der det er fysisk risikabelt (for eksempel kjøre bil i påvirket til¬stand)

3) Gjentatte rusrelaterte problemer med rettsvesenet (for eksempel arrestasjoner for støtende atferd, bil¬kjøring i påvirket tilstand)

4) Fortsatt bruk av rusmidler til tross for vedvarende eller tilbakevendende sosiale eller interpersonlige problemer forårsaket eller forverret av virkningene av rusbruken (konflikter med familie, arbeidsgiver og lignende)

Risikofylt bruk:

Det finnes foreløpig ikke noen internasjonal enighet om grenseverdier for risikofylt bruk, men en rekke land har offisielle anbefalinger. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer risikofylt drikking til en grenseverdi på 9-14 Alkoholenheter (AE) per uke for kvinner og 14-21 AE per uke for menn. Inntak som er større enn dette anses å gi høy risiko for helseskader.

 

Enkelte land opererer med en anbefaling om et trygt daglig inntak på 2 enheter for menn og 1 enhet for kvinner. Siden alkoholkonsumet er svært skjevt fordelt i befolkningen vil dette nivået ligge høyere enn mediankonsumet i Norge, dvs. at et stort flertall av befolkningen allerede drikke mindre enn dette.

 

Grenseverdien tar ikke hensyn til alder, legemiddelbruk eller den helsemessige tilstand (Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Kompetansesenter rus-Oslo, v/Runa Frydenlund, Oslo kommune).

 

Ut fra et folkehelseperspektiv er risikofylt alkoholbruk av betydning til tross for at det enda ikke foreligger skade eller sykdom hos den enkelte (Babor, TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. (2001). Guidelines for use in primary care.)


Ikke bruk/lavt forbruk:

Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol (SIRUS-rapport 4/2010).

 

I Norge ligger alkoholomsetning for 15 år og over, i 2010 på 6,66 liter ren alkohol. Dette fordeles slik: øl på 2,94 liter, vin på 2,32 liter, brennevin 1,26 liter og fruktdrikk(inkluderer rusbrus) på 0,14 liter. Disse tallene omfatter registrert omsetning av ren alkohol (Statistisk sentralbyrå). I tillegg drikkes det også betydelig mengder uregistrert alkohol. Dette forbruket kommer blant annet fra taxfree handel, grensehandle, hjemmeproduksjon og smuglervarer. Det uregistrerte alkoholforbruket anses å være cirka 25-30 % av totalforbruket (SIRUS, 2011 rusmidler i Norge 2011).

 

Det anslås at cirka 10% av befolkningen som drikker mest, vil stå for omtrent halvparten av det totale alkoholforbruket (SIRUS, 2009 – Alkohol et større samfunnsproblem enn narkotika).


Kriteriene:

Klassifiseringen av en ruslidelse gjøres noe ulikt i det amerikanske (DSM-IV. Diagnostic and statistical manual of mental disorders 4th edition) og diagnosesystemet (ICD-10. International classification of diseases). Forskjellen mellom ICD-10 og DSM-IV- kriteriene er at en i DSM-IV tar med de sosiale konsekvensene ved misbruk av rusmidler (misbruk).

 

I ICD-10 benytter en ikke termen misbruk, men skadelig bruk som er relatert til fysiologisk eller psykisk skade. Terskelen for å få en rus-diagnose er derfor lavest i DSM-IV systemet. Begge systemene bruker benevnelsen avhengighet som den mest alvorlige tilstanden. ICD-10 bruker skadelig bruk som minst alvorlig klassifiserbar tilstand, mens DSM-IV bruker rusmisbruk om tilsvarende tilstand.