Læringssafari

Samtalehuset

Samtalehuset er en interaktiv modell, hvor du kan lære mer om motiverende intervju. Her vil du blant annet finne noen filmer som viser russamtaler med bruk av kartleggingsverktøyene.

 

Ved å bruke noen tips fra MI i samtalen, kan du bli en bedre samtalepartner. Har du som mål å bli en god MI samtalepartner, kreves det opplæring og mye praktisk trening.

Samtalehuset
Close
Sosionom
Jordmor
Lege

Planlegging av samtalen

Rådgiveren bør lage en plan for hva samtalen skal handle om ved å spørre hva som opptar personen. Her finnes det to teknikker som kan være nyttige - (1) meny og (2) agendasetting - både hver for seg og i kombinasjon.


Meny


En meny kan ses som en palett med en rekke alternativer eller som et kart over faktorer som kan være relevante å ta opp i en samtale. Rådgiveren kan velge ut noen temaer hun mener er viktig å bringe inn i samtalen, samtidig som hun har noen ledige "rom" hvor personen selv kan velge tema som er spesielt viktig for han. Rådgiveren lar personen velg hvilket tema han ønsker å starte med da utgangspunktet er at alle temaene er relevante.

Eksempel på meny

Eksempel på meny.

Agendasetting


Det kommer som regel opp mange aktuelle temaer. Det er derfor nødvendig å lage en agenda for samtalen. Dette vil skape en oversikt. Personen kan bestemme i hvilken rekkefølge han ønsker å ta opp temaene. På den måten vil personen sikre at han får snakket om det som opptar ham og ved det oppleve autonomi.


Det kan være nyttig å bli enige om tidsbruk for hvert tema. Det gir god forutsigbarhet og sikrer at man kommer gjennom alle temaene.


Vis respekt ved å følge agendaen! Skift over til neste tema slik dere har blitt enige om.

Jordmor
Psykolog

Gi råd

Som rådgiver er det fort gjort å gi råd uten å sjekke ut om personen faktisk ønsker det og har behov for det. Husk derfor alltid å be om tillatelse først.


I MI er det tre former for tillatelse til å gi råd.


A: Personen gir tillatelse ved at han selv spør om råd.

B: Rådgiveren spør om tillatelse til å gi råd.

  • "Det er noe som bekymrer meg her. Vil det være ok om jeg…?"
  • "Jeg kan si noe om hva andre personer har gjort og som har virket?"

C: Rådgiveren legger frem rådet sitt med en tillatelse til å være uenig.

  • "Dette kan være….. eller trenger ikke å være viktig for deg."
  • "Du er kanskje ikke enig…"
  • "Jeg vet ikke hvordan du tenker om dette."
  • "Fortell meg hva du tenker om…""


Etter å ha lagt fram rådet, åpnes det for at personen kan være uenig ved at rådgiveren spør hva han tenker om det, hvordan det passer for han, og lignende.

Utforske tilføre utforske (U-T-U)

Rådgiveren går i dialog med personen istedenfor å overbevise om en bestemt løsning.

  • Utforske hva personen vet ved å lytte og oppsummere.

  • "Hva kjenner du til når det gjelder sammenheng mellom
    bruk av rusmidler og helse"?

  • Tilføre kunnskap tilpasset hva personen vet.
    " Er det ok for deg å få vite litt mer om dette...?"

  • Utforske hva peronen tenker om dette.
    "Når du hører dette, hva tenker du om det"?"

Rådgiveren kan vite mye om hva som har hjulpet andre, men det er personen selv som vet best hva som passer for han.

Sosionom
Psykolog

Ambivalensutforsking

Fokus for samtalen bør tilpasses ut i fra hvor motivert personen er for endring. Det kan være fornuftig å ta utgangspunktet i personens svar på spørsmålet om hvor klar han føler seg for endring akkurat nå (se eget punkt om skalering).


Matrise for ambivalesutforsking.

Matrise for ambivalesutforsking.

Gå gjennom rutene mot urviseren slik pilene viser. Begyn i rute 1 og avslutt med rute 4. På den måten avslutter vi med fokus på det positive ved en endring.


Matrisen tilbyr en struktur som hjelper personen til å se og utforske ulike handlingsalternativer.

Sosionom

Skalering

En viktig oppgave for rådgiveren er å legge til rette for og utløse endringssnakk. Dette er utsagn som inneholder ønsker, grunner, behov for og evne til endring. Slike utsagn vil styrke endringsprosessen. Personen vil bli påvirket av sine egne ytringer.


Det er viktig at rådgiveren raskt får en oppfatning av hvor klar personen er for endring. Dette vil påvirke hvilket hovedfokus rådgiveren skal velge i samtalen. Motivasjonselementene har noen fellestrekk som gjør at de kan grupperes i forhold til følgende tre spørsmål:


  • Hvor viktig er det for deg å gjøre endringen?
    "På en skala fra 0 – 10, hvor viktig er det for deg å…?"

  • Hvor sikker er du på din evne til å gjennomføre endringen?
    "På en skala fra 0 – 10, hvor sikker er du på din evne til å gjennomføre det dersom du bestemmer deg for å…?"

  • Hvor klar føler du deg for å gjennomføre endringen?
    "På en skala fra 0 – 10, der 0 betyr ikke klar i det hele tatt og 10 betyr at du er helt klar, hvor klar føler du deg akkurat nå til å gjøre endringen?"

Det er ofte nyttig å stille oppfølgingsspørsmål både nedover og oppover på skalaene:


  • "Hva er det som gjør at du ikke velger et lavere tall?"

  • "Hva skal til for at du skulle kunne velge et høyere tall?"

Ved å stille disse oppfølgingsspørsmålene, skaffer rådgiveren seg et bilde av hvor personen befinner seg i endringsprosessen.


Lege

Endringsprosess

Fokus for samtalen bør tilpasses ut i fra hvor motivert personen er for endring. Det kan være fornuftig å ta utgangspunktet i personens svar på spørsmålet om hvor klar han føler seg for endring akkurat nå (se eget punkt om skalering).


Endringsprosess.
Ikke klar

Diskutere fordeler og ulemper ved dagens situasjon. Prøv å forsterke ulempene og utforske fordeler ved en endring.

Usikker

Diskutere fordeler og ulemper med endring. La pasienten kjenne på ubehaget ved ambivalensen og gjennom det stimuleres til å ønske en endring.

Klar for endring

Hjelp personen å sette konkrete mål og planlegge innsatsen for å nå målene.


Lege
Jordmor
Helsesøster

Åpne spørsmål

MI er en metode som setter personen i sentrum. Rådgiveren blir mer personsentrert ved blant annet å stille åpne spørsmål. Åpne spørsmål har ikke et gitt svar, men inviterer til at personen utdyper sine opplevelser, tanker, synspunkter etc.


Ved at rådgiveren bruker flere åpne spørsmål, bidrar hun til en mer fruktbar samtale. Åpne spørsmål innledes med ord som: "Hvordan", "Hva", og "På hvilken måte". Du kan også invitere personen til å fortelle.


"Hvis du skulle foreta en forandring, hva kunne du i så fall gjøre?"

Helsesøster
Jordmor
Helsesøster

Bekreftelse

Ved å direkte bekrefte og støtte personen, viser rådgiveren at hun ser og setter pris på personen. Dette vil bidra til å skape tillit og en god relasjon. Når rådgiver formidler tro på personen, så styrkes motivasjonen til å gjøre endringer i livet.


Det kan gjøres i form av komplimenter og gjennom uttalelser som underbygger forståelse.


"Det var et godt forslag"

Sosionom
Sosionom

Refleksjoner

Refleksjoner betyr at rådgiveren gir tilbake, eller speiler tilbake, hva hun har hørt og oppfattet av det personen har sagt.

Rådgiveren kan speile tilbake eksakt det personen sier, eller bruke andre ord med samme betydning. Begge disse nivåene kalles for enkel refleksjon.


Enkel refleksjon


P: "Jeg er bekymret for barna mine"

R: "Du er bekymret"


En kompleks refleksjon er når rådgiveren forsøker å fange den underliggende meningen i det personen sier. Komplekse refleksjoner kan gjenspeile den underliggende tanken eller følelsen i det personen sier.


Kompleks refleksjon


P: "Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg drakk mens ungene var tilstede"
R: "Du ønsker ikke at barna skal se deg beruset"


Ved å reflektere kan en rådgiver hjelpe en person til å utdype sin opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. Når en person får høre hva han har sagt, gir det ofte ny innsikt. En rådgiver som bruker mye refleksjon, oppleves som empatisk, og refleksjonen bidrar til å bygge en god relasjon.

 

Lege
Helsesøster
Psykolog
Psykolog

Oppsummeringer

I oppsummeringer velger rådgiveren ut det mest vesentlige av det personen har sagt i samtalen. Oppsummeringer viser at rådgiveren har lyttet og forstått personens situasjon. Dette fører ofte til at personen vil fortsette å fortelle. Samtidig gir det personen en mulighet til å korrigere det bildet oppsummeringen gir. Det at personen får høre hva han selv har sagt, vil forsterke hans forståelse av problemet.


Oppsummeringer fungerer også fint når rådgiveren ikke vet hvor hun skal gå videre, for eksempel når personen stopper helt opp eller uttrykker mye motstand. Oppsummeringer kan være en god måte både å starte og å avslutte en MI samtale på.


Oppsummeringer er spesielt viktige når personen er ambivalent eller tvetydig i sine uttalelser. I MI skal rådgiveren bruke "og" eller "samtidig", istedenfor "men" når hun redegjør for to sider av ambivalensen. På den måten likestilles de motstridende følelsene.


Oppsummeringer kan innledes med: "Du nevner...", "Du fremhever..." og "Du sier..."


"Du sier at du drikker for mye og at det har ført til problemer på jobben, samtidig opplever du at alkoholen også gir deg en del positive opplevelser"


For å drive samtalen fremover, plukker rådgiveren ut det hun har hørt av endringssnakk og bringer det tilbake til personen.

Vise empati

Rådgiveren viser tydelig at hun vil og forsøker å forstå personen, gjennom bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer.

Utvikle diskrepans

Rådgiveren hjelper personen med å utforske om det finnes en forskjell på hva han gjør i dag og hva han mener han burde gjøre; altså diskrepansen mellom dagens situasjon og ønsket fremtidig situasjon. Hensikten er å få personen til å utvikle følelsen av at alt ikke er som det burde og at noe bør endres. Jo større diskrepans, desto større mulighet for endring.


"Det blir som regel mye drikking i helgene. Jeg ser vel at det hadde vært bra både for meg og familien om jeg lot flaska stå"


Diskrepansen skaper en indre konflikt som kan være drivkraften i en mulig endring. Jo større diskrepans, desto større mulighet for endring.

Rulle med motstand

Rådgiveren prøver å møte motstand gjennom empatisk lytting, ved å gi støtte, reflektere, oppsummere og bekrefte det hun hører. Med dette viser rådgiveren at hun aksepterer hva personen sier og forsøker å forstå det bakenforliggende budskapet.


Motstand er ikke et entydig begrep. I MI tenker man at motstand skapes i relasjonen mellom rådgiver og personen. Noe motstand kan personen ta med inn i samtalen og noe kan rådgiveren bringe med seg, og noe kan oppstå i samspillet.


Rådgiveren må unngå korrigeringsrefleksen, en naturlig tendens til å forsøke å korrigere og legge til rette ut fra det man selv synes er rett og galt, ved for eksempel å fortelle personen hva som bør gjøres. Dette kan også kalles omsorgsrefleks – fordi man vil den andre sitt beste.

Unngå argumentering

Rådgiveren bør ikke forsøke å overberbevise eller overtale personen om det hun selv mener er rett. Unngå derfor utsagn som "Jeg synes du burde...", Mitt råd til deg er..." og "Du må...". Hvis du argumenterer, vil motstanden øke og dermed reduseres sannsynligheten for endring.


Dersom personen ønsker råd eller forslag, kan rådgiveren tilby det. Husk å be om tillatelse.

Støtte mestring

Når rådgiveren viser at hun har tro på personens evne til å endre seg, styrkes personens tiltro til seg selv og egne evner. Rådgiveren må støtte og forsterke personens sterke sider, og samtidig vise optimisme og gi håp. Slik kan rådgiveren styrke og underbygge personens tiltro til egen mestring.


Forsøk derfor å finne noe du kan gi ros for. Selv små ting kan ha stor betydning for personen.


"Så fint at du har kommet i dag..."

Rådgiverstrategier

Det finnes ulike strategier som rådgiver kan benytte under samtalen for å gi støtte, formidle håp og tilby råd.

Kommunikasjonsferdigheter

I MI er de grunnleggende komunikasjonsferdighetene helt sentrale. Disse består av å bekrefte personen, stille åpne spørsmål, reflektere over det personen sier og å oppsummere. Dette fremmer empatisk lytting.

Grunnprinsipper

Rådgiverens viktigste oppgave er å tilby personen en samtale for å utforske personens måte å tenke om egen atferd på. Rådgiveren lytter med aksept, empati, interesse og respekt, og forsøker å forstå hans syn på saken. Hensikten er å skape bevissthet rundt problemet. Samtidig viser rådgiveren optimisme og tiltro til personens evne til å finne god vei i livet sitt.

 

Barth T. og Näsholm C. (2006) Motiverende samtale – endring på egne vilkår Miller, W.R. og Rollnick, S. (2002) Motivational interviewing, preparing people for change.

 

www.motivationalinterview.org

www.sombra.se

www.russamtalen.no

 

www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/Motiverende...

 

www.napha.no/content/1803/Slik-kan-pasienten-motiveres